LEXO PA REKLAMA!

SHKARKO APP

Studimi/ Gjuha e urrejtjes në Shqipëri, e përhapur masivisht

11 Nëntor 2021, 18:39, Aktualitet CNA
Studimi/ Gjuha e urrejtjes në Shqipëri, e përhapur masivisht

Ne? Tirane? u publikua sot nje? studim i thelluar mbi Gjuhe?n e urrejtjes, fryt i i bashke?punimit midis Komisionerit kunde?r Diskriminimit, Bashkimit Europian dhe Ke?shillit te? Europe?s.

Sipas studimit, afro 60 pe?r qind e te? anketuarve mendojne? se gjuha e urrejtjes mbizote?ron masivisht ne? vend.

Studimi i publikuar sot bazohet ne? reagimet e mbi 1 mije? e 800 personave te? anketuar dhe sjell te? dhe?na ne? nivel kombe?tar pe?r situate?n e gjuhe?s se? urrejtjes, perceptimet, pe?rvojat dhe besimin ne? institucionet qe? duhet te? merren me gjuhe?n e urrejtjes. Sipas studimit, afro 96 pe?r qind e njohin gjuhe?n e urrejtjes.

Pjesa me? e madhe e tyre, afro 70 pe?r qind, pohuan se programet me? te? zakonshme televizive qe? pe?rhapin me? shpesh gjuhe? te? urrejtjes jane? debatet politike dhe me? pak shfaqjet e realitetit.

Me? shume? se gjysma e te? anketuarve mendojne? qe? motivet me? te? zakonshme qe? ngacmojne? gjuhe?n e urrejtjes jane? varfe?ria, statusi social, opinioni politik dhe paraqitja fizike.

Gra jane? ato qe? mendojne? me? shume? se gjuha e urrejtjes nxitet nga paraqitja fizike, nde?rsa burrat mendojne? se gjuha e urrejtjes nxitet me? shume? nga opinioni politik.

Afro gjysma e te? anketuarve mendojne? se etnia dhe raca jane? dy motivet kryesore qe? nxisin gjuhe?n e urrejtjes.

Rezultatet e studimit nxjerrin ne? pah se ne? radhe?t e komunitetit LGTBIQ mendojne? gjere?sisht qe? fobia ndaj tyre e?shte? motivi me? i zakonshe?m qe? nxit gjuhe?n e urrejtjes.

Nje? tjete?r forme? e gjuhe?s se? urrejtjes shihet nga studimi edhe njollosja e reputacionit te? mire? te? dikujt, pasuar nga nxitja e urrejtjes dhe sharjet ose fyerjet etnike.

Sharjet etnike, nxitja e urrejtjes dhe shakate? pe?r pakicat etnike perceptohen masivisht afro ne? 70 pe?r qind, si forma te? gjuhe?s se? urrejtjes.

?Gjuha e urrejtjes pe?rdoret me? se? shumti ne? media sociale, shkolla, universitete dhe vendet e pune?s. Me? shume? se gjysma e te? anketuarve pohojne? se kane? reaguar me veprime, kur kane? qene? de?shmitare? te? gjuhe?s se? urrejtjes ndaj dikujt tjete?r. Aleanca kunde?r urrejtjes ka shume? pune? pe?r te? be?re? ne? Shqipe?ri? – thote? Robert Gajda, komisioneri pe?r Mbrojtjen nga Diskriminimi.

Afro 60 % e te? anketuarve nga grupet ne? nevoje? e kane? pe?rjetuar personalisht gjuhe?n e urrejtjes dhe po aq kane? de?gjuar pe?r te? tjere? qe? e kane? pe?rjetuar.

Pra, grupet ne? nevoje? jane? me? aktive pe?r te? nde?rmarre? veprime ne? rast se jane? de?shmitare? te? ndonje? situate me gjuhe? te? urrejtjes ne? krahasim me popullate?n e pe?rgjithshme.

?Nje? aleance? kunde?r gjuhe?s se? urrejtjes e?shte? ngritur dhe po punon ne? dy drejtime: anti-diskriminimi dhe liria e shprehjes. Puna nisi me largimin e gjuhe?s se? urrejtes nga fushata zgjedhore dhe tani po vazhdon me shmangien nga rrjetet sociale dhe jeta e pe?rditshme? – thote? Jutta Gutzkow, kreu i Zyre?s se? Ke?shillit te? Europe?s ne? Shqipe?ri.

Te? anketuarit nga radhe?t e rinise? pe?rjetojne? gjuhe? te? urrejtjes online ne? krahasim me te? anketuarit me? te? moshuar.

Studimi tregon se vete?m 20 pe?r qind nuk i jane? ekspozuar ndonje?here? gjuhe?s se? urrejtjes online.

Afro 30 pe?r qind e qytetare?ve kane? pe?rjetuar disa here? dhe 32 pe?r qind te? tjere? deklaruan se e kane? pe?rjetuar shpesh.

Kjo kategori e?shte? mjaft e larte? ne? grupin LGTBIQ saqe? gjysma e tyre deklarojne? se i jane? ekspozuar gjuhe?s se? urrejtjes online.

?E?shte? pe?rgjegje?si e te? gjithe?ve ne, qe? te? luftojme? fjalimet e urrejtjes, sepse jetojme? ne? nje? shoqe?ri demokratike me pe?rgjegje?si qytetare pe?r ke?do. Aleanca kunde?r gjuhe?s se? urrejtjes po be?n nje? pune? te? mire? sa u takon veprimtarise? se? medias, politike?s, parlamentit. Gjuha e urrejtjes ekziston kudo ne? Europe?, jo vete?m ne? Shqipe?ri, por Tirana duhet te? be?je? pjese?n e saj, pe?rballe? treguesve shqete?sues qe? sjell studimi? – thote? Lenka Vitkova, pe?rfaqe?suese e Delegacionit te? Bashkimit Europian.

Me? shume? se gjysma e te? de?mtuarve nga gjuha e urrejtjes shohin me? se? shumti familjen dhe miqte? si mjete kryesore pe?r te? ke?rkuar ndihme?, dhe me? pas shkojne? tek mjeku, psikologu dhe policia, shoqatat e shoqe?rise? civile.

Afro 70 pe?r qind e personave te? she?njestruar nga gjuha e urrejtjes vuajne? nga ankthi dhe depresioni, humbja e vete?besimit.

Pjesa de?rrmuese e te? anketuarve mendojne? qe? ky nivel i larte? i gjuhe?s se? urrejtjes ka qene? i pranishe?m gjithe?mone?, por vete?m nje? ne? dhjete? thote? se e?shte? pandemia e COVID-19 ajo qe? e ka shtuar gjuhe?n e urrejtjes./voa

Lajmet e fundit nga